Dan Brown brukte bl.a. Corpus Hermeticum for å skrive sin The Da Vinci Code (2006).
Teksten vi kjenner som Corpus Hermeticum er en samling av tekster fra 200 og 300-tallet som forener nyplatoniske tekster med mytologien i det gamle Egypt og som tilskrives Hermes Trismegistos, en legendarisk hellenistisk karakter. Teksten regnes som kildeverket om hermetisk visdom.
Corpuset ble oversatt til latin av Marsilio Ficino (1433-1499) og publisert i Firenze i 1471. Tittelen ble Pimander/Poimandres.
I 1482 samlet Ludovico Lazzarelli (1447-1500) Marsilio Ficinos Pimander, teksten Asclepius og tre andre essays om hermetikk og oversatte dem til latin (“Definitiones Asclepius”).
I 1554 trykket filologen og typografen Adrien Turnèbe/Adrianus Turnebus (1512-1565) den greske originalteksten for første gang. Som en motstående latinsk versjon brukte han, for de første XIV-deler, Ficinos versjon og kalte den “Poemander”. I samme utgyvelse inkluderte han andre egne oversettelser med tittelen “Aesculapii definitiones”. Utgivelsen omfatter også en femtende avhandling, faktisk et sett med fire passasjer: tre utdrag fra antologien til den bysantinske forfatteren Joannes Stobaeus (begynnelsen av 500-tallet) pluss en tekst hentet fra det berømte bysantinske Suda-leksikonet (900-tallet).
Våre to fysiske, og nå digitaliserte, eksemplarer (Paris, 1554 og Basilea, 1559) av Corpus hermeticum følger sistnevnte strukturen.
Sannsynligvis, ifølge kommentaren på første side av Basileas utgivelsen, hadde boka noe å gjøre med Johanes Meursius (1579-1639), født i Loosduinen ved Haag, filolog og historiker ved Sorø Akademia i Danmark og også med legen, botanikeren og professoren ved Københavns Universitet fra 1639, Simon Paulli (1603- 1680).
Corpus hermeticum. Basilea 1559
Noe mer om Corpus hermeticum